Forskjellen mellom islam og sufisme

Islam etter land

Islam vs sufisme

Introduksjon
Islam er en dogmatisk og monoteistisk religion grunnlagt av profeten Muhammad for 1400 år siden på grunnlag av åpenbaringer av Allah som finnes i den hellige bok av koranen. Islam er en strengt håndhevet livsstil i henhold til dikter av koran og hadith (etterfølgende forklaringer på Muhammeds ordsprog) at enhver troende på islam er mandat til å følge. Islam mener at det bare er én Gud og det er Allah og ingen annen Gud. Ifølge islam er hensikten med livet å leve i henhold til Koranen og Hadith og dermed tjene Allah.

Sufisme, derimot, er åndelig dimensjon av gudmannsforening. Noen lærde på religion og åndelighet tror sufisme er et mystisk konsept som foregår historien, lenge før organisert religion kom inn i eksistensen. Det hevdes at ideen om sufisme har blitt uttrykt av hinduistiske og kristne eremitter og senere påvirket islam. Likevel er det trygt å si at sufisme har blomstret i islamets struktur og praksis. Noen tror sufisme blant muslimer utviklet ut av disenchantment av materialistiske og luksuriøse livsstiler av moneyed muslimer, spesielt umayyadkalifatet. Ifølge Ali Hujwiri var Ali Talib grunnleggeren av sufisme innen islam. Mange lærere av islam og sufisme mener at sufisme handler om internalisering av islam som inkluderer slike praksiser som recitering, meditasjon og andre ritualistiske aktiviteter. Det er også hevdet av noen lærde at sufisme betyr emulering av Muhammeds liv, og streber etter å være akkurat som Muhammad var.

forskjeller
Oppfattelse om den rette veien til Gud
Den grunnleggende forskjellen mellom islam og sufisme svinger rundt veien for å oppnå forening med Allah. Ifølge ortodokse mainstream islam er det Muhammads, Karias lov og Hadiths koraniske lære, som fastsetter retningslinjene for å bli streng etterfulgt av muslimer for å oppnå evig nærhet med Allah, den guddommelige.

Forskjeller mellom islam og sufisme
Sufisme, derimot, gir mindre vekt på Hadith og Sharia, og fokuserer på mystiske og ritualistiske praksiser med å rose Allah.

Betydningen av sharia
De tradisjonelle ortodokse muslimene tror på å tjene Allah uten streng overholdelse av islamsk sharia-loven er umulig. Denne store muslimske blokken mener at sharia er sakrosankt, ikke bare i sammenheng eller religiøs tro, men står til grunn for den islamske identitetspolitikken. Betydningen av sharia i den kollektive psyke av ortodokse muslimer er så mye at det har vært et misnøyepunkt i saker om styring av stater i mange demokratiske oppsett. Mainstream-muslimer mener at ethvert annet juridisk system enn sharia er anti-islam.

Følgere av sufisme mener at streng overholdelse av sharia er ingen garanti for å oppnå forening med Gud. De tror at progressiv rituell praksis og meditasjon ville bringe en muslim i nærheten av Allah. De tror heller ikke at sharia skulle være det eneste lovsystemet for muslimer, og sykepleiere ikke intoleranse mot demokratiske system.

Når å oppnå Gud
Mainstream-muslimer tror at ved å følge strengt Quran og Hadith, kan en muslim oppnå guddommelig nærhet i paradiset etter døden. Hadith kunngjør uvurderlige gaver for strenge tilhenger av Quran og Hadith i paradis etter døden. Troende på sufisme mener at med meditasjon og ritualistisk praksis trenger en muslim ikke å vente på døden, kan den omfavne guddommelig nærhet med Gud i dette livet selv.

Dimensjonell forskjell
Forskjeller mellom islam og sufisme
Mainstream-ortodokse islam er mer opptatt av overholdelse av islamsk lov og er som sådan eksoterisk i dimensjon. Sufisme, derimot, legger vekt på åndelighet og har også en esoterisk dimensjon.

Materialistisk luksus
Mainstream Islam forbyder ikke materialistisk nytelse og luksus, selv om det finnes instruksjoner i Koranen for å gi tilskudd og donasjoner til de fattigste medlemmene i samfunnet. De som tror på sufisme aksepterer frivillig fattigdom og celibat, og avstår fra enhver form for verdslig glede.

åndelighet
Mainstream Islam er mer alliert til hardkjerne dikter og mangler åndelig verdi. Konseptet med sufisme, derimot, er basert på søket etter dypere åndelig betydning av islam. Sufisme fyller opp det åndelige tomrum som er opprettet av islamsk lov sentrert religiøst system. Ifølge den berømte Sufi-filosofen Baba Garib Shah, er islamsk lov ikke bidrar til å oppnå enhet med Gud, men det er sufisme som fører til Gud.

Ser Hajj
Mainstream Islam mener at pilegrimsreise til Mekka, kjent som Hajj, ville rense sinnet til en muslim og ville gjøre ham Hajji. Men sufisme tror ikke pilegrimsreise til Mekka ville utgjøre Hajj.

Forskjeller mellom islam og sufisme

dhikr
Ifølge Sufis Dhikr eller ekstase-tilstand ved rituelle praksis er veien mot Gud. Ortodokse muslimer tror at kun Muhammad kunne oppleve et slikt fenomen, og opplevde Gud i livet, og ingen andre mennesker kan noensinne oppleve det i livet.

Sted for musikk og dans
I ordinær islam blir musikk av noe slag enn chanting of Quranic vers unallowed. Sufisme derimot bruker ikke bare musikk til å prise Gud, men introduserte også dans i riket til å tilbe Allah. Ortodokse muslimer tror at dans og musikk er fritidsaktiviteter og vil distrahere utøveren fra å virkelig tjene Gud.

Sammendrag
i) Mainstream Islam mener at etterlevelse av Koranen er den eneste måten å tjene Gud, mens Sufis tror på mystisk måte å finne Gud.
ii) Sharia er sett på svært høyt i Islam, Sufier, derimot, gir mindre betydning for sharia.
iii) I den vanlige islam antas det at det er mulig med unionen med Gud i etterlivet, at Sufis holder fast at den guddommelige nærhet kan omfavnes i dette livet selv.
iv) ortodokse islam mangler åndelighet, sufisme fokuserer på åndelighet.

Forskjeller mellom islam og sufisme

v) Mainstream Islam ser pilegrimsreise til Mekka som Hajj, Sufism abonnerer ikke på den visningen.
vi) Sufis tror at dhikr eller ekstase-tilstand fører til Gud, mens mainstream Islam mener fenomenet ble opplevd kun av Muhammed, og ingen andre kan noen gang oppleve det.
vii) Musikk og dans som tilbedelsesmetoder er forbudt i det vanlige islam, men Sufis ser musikk og dans som mer fruktbare øvelser i å prise Gud.